Ikke alle historier kommer med romservice

De fleste rommene jeg fotograferer, er innredet. Noen har valgt stoffet, lampen og den nøyaktige gråfargen på veggen, og min oppgave er å finne det tidspunktet da alt dette harmonerer.

En låve er ikke noe man designer. Den er noe man bruker.

I fjor høst tilbrakte jeg [X dager] på en melkeproduksjon [sted] for TINE, hvor jeg fotograferte en familie som melker kyr ved foten av et fjell. Ikke alle reportasjer kommer med romservice. Denne begynte før soloppgang, i gjørme, med en lommelykt.

Jeg gjorde det samme som jeg alltid gjør. De første tjue minuttene gikk jeg rundt uten å ta frem kameraet. Jeg fant stedet der lyset strømmet inn – lavt, gjennom en døråpning – og ventet der. Jeg holdt meg i bakgrunnen til folk hadde glemt at jeg var i bygningen.

Det er hele metoden, og den endrer seg ikke avhengig av hva det gjelder. Den fungerer i en leilighet i Oslo uken før åpningen, og den fungerer i en melkestue. Det eneste som endrer seg, er hva du venter på.

Det jeg fikk, var en familie. En far på slutten av dagen med et lite barn på den ene armen og datteren sin ved siden av seg i grønne overalls, en ku som gikk sammen med dem, og fjellet som ble blått i bakgrunnen. En bestefar som sto blant dyrene, som om han hadde vokst opp der. Et barn i støvler som var flere størrelser for store, helt uberørt av noe som veide tre ganger så mye som henne.

Og et par hender, med håndflatene vendt opp, mørke helt ned til håndleddet, som holdt litt jord. Han hadde satt seg på huk for å vise meg hva som var i den. Han spilte ikke noe. Han svarte på et spørsmål om sin egen åker på samme måte som han ville ha svart for femti år siden.

Det er det bildet jeg stadig vender tilbake til. Ikke landskapet, ikke dyrene. Jorden, og mannen som vet hva som lever i den.

Jeg har fotografert hoteller og restauranter i mange år, og jeg liker dette arbeidet. Men jeg har aldri ment at man skal se an stedet ut fra romprisen. Et rolig hotell og en gård i drift er den samme historien fortalt med ulik intensitet: Noen bryr seg om noe, og stedet vil vise deg det – hvis du blir lenge nok til å legge merke til det.

Takk til Gro Lisbet og Linn Heidi i TINE, som betrodde en fotograf som spesialiserer seg på hotell- og restaurantbransjen med en låve.

Jeg håper du får oppleve en tidlig morgen denne måneden, et sted som ikke prøver å imponere deg.

Øivind